Adressen er Sandviksveien 221. (Gårdsnr. 53, Bruksnr. 1)
Gyssestad var en liten gård. Navnet Gyssestad kommer antakelig av gjosa, som betyr å velte frem, blusse opp. Muligens henspiller navnet på bukten nedenfor gården, der vannet som passerer gjennom den trange Nesøykanalen kan få stor fart. Se også Om gårdsnavn
Gården er skilt ut fra sentrumsgården Nes i Asker. På 1600-tallet lå det meste av gården under Asker kirke, resten lå under Nesøygodset, Bærums Verk og andre. Det var senere mange eierskifter.
Gården hadde kalkovn ved Bjørnsvikstranda ved Slependbukta. Kalkovnen var i bruk i 1821.
Det skal finnes synlige rester etter denne kalkovnen, men det var vanskelig å finne disse i 2019.
Kalkovnen var i bruk i 1821. Se detaljkart.
Slependrenna er sundet mellom Nesøya, Jernholmene og Gyssestad.
Den tidligere vinterveien over isen til Oslo gikk fra Slependen, innerst på Askersiden, via Hundsund og over Lysakerfjorden. I sundet lå også tidligere en utskipningsbrygge, hvor mange av de større gårdene i nærområdet leverte kalk.
Gården har en stor, vakker hovedbygning, som på slutten av 1920-tallet ble ombygget fra sveitserstil til et mer moderne utseende av eieren Thomas Schlytter. Se bildene ovenfor.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.
I 1828 hadde Gyssestad 40 dekar (mål) innmark, dyrket litt korn og poteter, og hadde en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
I 1939 var Gyssestad på 41 dekar, hvorav 39 dekar var jordbruksareal. Brukeren Alf Bekkevold hadde 1 hest, 1 ku, 1 kvige og 1 kalv. Det ble dyrket 1 dekar kålrot, 1 dekar jordbær,
3 dekar bønner, 0,5 dekar agurker, 3 dekar tomater, 5 dekar sommerblomster og 3 dekar stauder.
Gyssestad ble kjøpt av Bærum kommune i 1964 og utparsellert til boliger, kontorer og butikker.
Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika i 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad.
Siden våren 2020 er flere profesjonelle kunstnere tildelt atelier i hovedbygningen på Gyssestad. De kaller seg Atelierfellesskapet. Fellesrommene er gjort om til gallerier med tegninger, malerier, skulpturer og installasjoner i skjønn forening. Også uthuset er tenkt å gjøres om til verksteder.
Bjørnsvik
Bjørnsvik ved Bjørnsvika var husmannsplass under Gyssestad. Se detaljkart og nederste bilde.
Jernholmene
Øyene Jernholmene er skilt ut fra Gyssestad.
Bjørnsvika båthavn
Bjørnsvika båthavn har adresse Bjørnsvikveien 10. Se Detaljkart. Båthavnen ble grunnlagt i 1982.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Budstikka 23. oktober 2020
Gyssestad
